Spennende om vurdering for læring fra DGD11:
CD-ORD er et verktøy som i utgangspunktet er utviklet for personer som har dysleksi, eller som trenger generell støtte til lesing og skriving, men som i grunnen kan være til hjelp for alle. Med CD-ORD får man opplest digital tekst gjennom ulike talesynteser. Etter hvert som teksten leses opp, markeres ord og setninger slik at man ser hvor man er i teksten. Verktøyet er tillatt ved eksamen! Programmet kan brukes til både lese- og skrivehjelp i alle Windowsbaserte programmer. Elevene får stavehjelp i for eksempel Word, PowerPoint, Outlook, It’s Learning, MSN, OpenOffice,i ulike blogger og mange andre programmer de normalt skriver tekst i. Programmet inneholder stavehjelp på bokmål, nynorsk, engelsk og tysk.
En sneisen funksjon er også muligheten til enkelt å lagre en mp3 fil. På den måten kan gloser, tekster, fremføringer overføres til mobil /mp3-spiller. Smart på bussen!
Mer info hos Mikroverkstedet
Conectivisme forklart her:
George Simens
http://www.elearnspace.org/blog/
Knowing knowledge
http://cck11.mooc.ca/week1.htm
Lenker:
GTD-verktøy: http://www.rescuetime.com/
Treblekksprut: http://zapatopi.net/treeoctopus/
Black swan: http://en.wikipedia.org/wiki/Black_swan_theory
The landing: https://landing.athabascau.ca/
Quora: http://www.quora.com/
«Nå i 2011 har alle elever i vgs egne bærbare datamaskiner og da er spørsmålet ”Hva skal elevene bruke datamaskinen til?”
RFK , seksjon skole, ser at økt bruk av datamaskiner i undervisningen krever bedre struktur for bruken. En lærer kan ha behov for å styre elevenes bruk av maskinene slik at det er til det beste for læringssituasjonen. Vi snakker om en utvidelse av lærerens pedagogiske verktøykasse for å muliggjøre en variert pedagogisk IKT bruk og for å legge til rette for at eleven skal tilegne seg en digital dannelse.»
Hentet fra klasseledelse og IKT og programmet PPBU
Læreren styrer elevmaskiner, skru av programmer, vise skjermbilder, skru av nett o.l.
Eleven skal være klar over når læreren ser hva som gjøres.
Støtter ikke e-læring hjemmenfra, men felles beskjeder i feks. gruppearbeid spredt rundt på bygget.
Ulike støtteprogrammer ble prøvd ut. LanSchool ble valgt pga. plattformuavhengighet og støtte for Mac.
Elevorganisasjonen var positiv til deltakelse.
Valg av rettigheter
Avinstallasjon
Manuelt oppstart
For lærer:
Enkelt grensesnitt
Koble ut nettet / deler av nett
Erfaringer fra lærere:
Rettferdig prøvesituasjon (ingen fusk, samme ressurser)
God erfaringer på halvdagsprøver, kan se alle skjermer og kommunisere med elevene (ikke stigmatiserende)
Eliminasjon av juks
Forventninger fra elever:
Fokus om faglige ting, større konsentrasjon
Erfaringer fra elever:
Negative erfaringer, preget av kontroll, lærer ikke egenansvar.
Noen trekker fram at det fremmer konsentrasjon – tvinger elevene til å følge bedre med
Klasseledelse og feedback
Læreren er en av de viktigste faktoren for læring sammen med elevenes forutsetninger (Hattie 2009 – Visible Learning)
Tilpasset opplæring er en sterk prediktor for motivasjon (Elevundersøkelsen 2007). Elevene savner framovermelding – hva skal de gjøre for å bli bedre.
Motivasjon er en like sterk variabel som konsentrasjonsevne (Hattie 2009).
Feedback /feedforward bør stå sentralt i klasseledelse – også i en digital sammenheng.
Bruk av IKT må sees i sammenheng med kompetansemål, feedback og feedforward. Pisa 2010 stiller spml. om vurderingspraksisen står i sammenheng med bruk av digitale verktøy.
Metaanalyse som viser at bruk av IKT gjør at elever presterer 12% bedre enn elever som ikke bruker IKT (Bernard, et. al 2011).
Hvorfor digitale læremiddel og den femte basiskompetanse?
– fremmer kulturelle uttykk
– fjerner landegrenser
Digital kompetanse – tydelig forventning fra læreplaner
Lærebok vs. digitale læremiddel – mer og variert bruk i vgs i 2011
(Mayer viser at IKT kan støtte elevens læring)
Animasjon med tale gir bedre læringseffekt enn animasjon med tekst, men det faglige objektet må være framtredene – ikke drukne i underholdningsverdi.
Klasseledelse
Hvorfor fokusere på klasseledelse i den digitale skolen?
Noen elever faller igjennom – det 2. digitale skille (nasj. prøver i engelsk måler like mye dig. kompetanse som eng. kompetanse).
Kunnskap om underveis- og sluttvurdering
Støttestrukturer – lærerens erfaringer
Rutiner for PC-buk i timene – skoleleder og skoleeiers ansvar for å legge til rette
Elevdemokratiet – få med elevene på å bestemme reglene
Tydelig og trygg voksenperson
Mange lærere føler seg utrygg – må tas på alvor.
Kollegaveiledning er veien å gå.
Bruk av sosiale medier oppleves som et større problem blant elever varier mellom lærere.
Elever med høyere karaktergrunnlag (5 i snitt) er mer positiv til lærerstyring av IKT enn elever som gjør det dårligere.
Hvem favoriserer IKT bruken?
Trenger vi støttestrukturer (styringssystemer) for elevenes IKT bruk?
Flere studier viser hvor viktig skoleledelse er i forhold til IKT.
Skoleledelse, samarbeid, delingskultur og kollegaveiledning – helhetlig satsing, planer og oppfølging.
Læringsstrategier
Klasseledelse og digitale verktøy
– ulike forventninger
– oppfatning av kompetanse
– uklarhet om klasseledelse (ansvar for egen læring)
– ulike forventninger
– ulike etiske problemstillinger
Hva er tyngdepunktet i undervisningen?
– sosiale medier, standardverktøy (inkl. web2.0) – ikke relatert i like stor grad knyttet til kompetansemål/læring
– digitale læremiddel (relatert til fag, kompetansemål, vurdering)
Elever i vgs – ansvar for egen læring kommer dårlig ut i Hattie sin studie.
De som er sterke kommer godt igjennom, de som er svake faller igjennom.
IKT blir ofte brukt rundt undervisningen ikke i undervisningen
God undervisning – lettere med god klasseledelse
Forskning viser at ting fungerer:
– Forarbeid – planlegging
(del og bruk) Hva fungerer – dele erfaringer
– læringsplattform i forkant (videoer, quiz, fasit – hva kan elevene forberede seg på?)
Lærerstyrt – elevansvar
Tavlestyrt/oppgaver/elevarbeid individuelt/samarbeid
Hva sier forskning om hva som virker:
Komme raskt igang
God planlegging
Synlig klasseleder
Organisering av aktiviteter og læring
Elevstøttende læring (la elevene vise/forklare/nye faglige innganger)
Klare undervisningsmål – elevene må vite hva de skal lære
Etterarbeid
Bli trygge og styre elevaktiviteten tydeligere .
Potensiale med videosnutter / intstruksjonsvideoer.
Eks. fra matematikk:
Hva sier forskning om IKTl
PISA-studiene viser at Norge gjør det dårlig blant annet pga. IKT, men samtidig korrelasjon av IKT- bruk i naturfag og læringsresultater. (OECD 2010).
Kollegabasert opplæring er det beste virkemiddelet.
– identifisere utfordringene
– bruke kollegaer
– egen refleksjon; hva gir IKT av utfordringer /muligheter
– filmer undervisninga og gir tilbakemeldinger – hva er bra, hva må jobbes med?
1. Klasseledelse og digital kompetanse er viktig
2. Avklare IKT-forventninger
3. God planlegging
4. Legge vekt faglig IKT-bruk
5. En lærende organisasjon
Rune Krumsvikå
Den digitale skolen gir rom for nye arb.måter for både lærer og elev. Hvordan kan und. org. i et dig. klasserom? Hvilke muligheter har vi?
Det handler ikke om teknologi.
Et godt eksempel på hvordan fb kan brukes i den digitale skolen: http://www.facebook.com/pages/Norsksida-til-3STE-St-Hallvard-vgs-2010-2011/140928789276571
Kompleks bruk av PC blandt ungdom. Når jobber du / finner du informasjon / oppdaterer eller hva?
Internett er en naturlig del av hverdagen, det har alltid vært der.
Forskjellen mellom det virtuelle og virkelige smeltes sammen. Hvem er så de digitale innfødte?
Skolen har en viktig oppgave i forhold til sosial utjevning også med tanke på digital kompetanse.
Ulike web 2.0 verktøy som kan brukes:
Bruker blogg som eksempel på en arbeidsmåte som kan brukes. Litt av utfordringen er å få elevene aktive med kommetarer o.l. Men en oppgave kan jo være å gi tilbakemeldinger til andre elevblogger eller innlegg.
Viser også eksempler på bruk av Wikispaces og EtherPad.
EtherPad kreves også litt øvelse, et eksempel her: http://samskrive.ndla.no/nyhistorisme.
Eksempler fra Google dokumenter på samarbeidsoppgaver.
Bruk av Spotify – musikk som er tilgjengelig og relevant.
Utfordring ved bruk av Web2.0 verktøy: snur opp ned på klasserommet. Kan bli mye verktøy og lite innhold.
Dilemmaer knyttet til pedagogikk; blir man en designer – ikke formidler. Krever en annen og mer aktiv elevrolle.
Skjermlesing og leseferdighet – være aktiv og koble på!
Firefox: Scrapbook og NDLA Annotate.
Aktiv form for lesing der man guler ut , noterer og deler.
Tidslinje i litteraturhistorie: http://www.dialektxperten.no/tidslinjer/index.html
Utfordring: Å lage gode oppgaver:
Eks: Bruke en selvvalgt sangtekst som utgangspunkt for en novelle (Kaizers Orchestra – Jævel av ein tango).
Bruker Google Docs til å lage paner og bruker planleggeren i It`s.
Andre eksempler på It`s:
– bruke avstemninger for å lodde stemningen / hva folk kan?
– leksjoner
– sette inn web2.0 innhold (visualisering og samle innhold på ett sted)
– mitt bibliotek (deling av pekere og tips)
Mange muligheter og mange utfordringer.
Knyttet til kildebruk, oppgavelaging, grunnleggende kunnskaper / klipp/lim oppgaver / refleksjonsoppgaver:
Forelesning og notatteknikk.
Gjennomtenkt og formålstjenelig bruk.
Det utvidede tekstbegrep som omfatter tekst, bilder, lyd bevegelser o.l. I web 2.0 samfunnet er Wikipedia blitt en premissleverandør for kunnskapsorganisering og ofte den største kilde til informasjon for både elever og lærere. Hjemmesider er erstattet av blogger, fb, myspace o.l. En av forskjellene er at nå er «alt» websentrert. Web2.0 er blitt arenaen. Vi er gått fra publisering til deltakelse. Fra taksonomier og supplert med «folksonomier» som feks Wikipedia o.l.
Pew Internet an American Life Project viser bla. en utvikling i retning av delingskultur 40% (feks elevtekster), remix21% – klipp og lim av tekst, bilder, lyd og video. Utprøving, ekspremintering i denne remix-kulturen blomstrer feks på youtube, noe dette er godet eksempler på:
Remix tradisjonelt både i musikk (dub, hip-hop) og litteratur (Burroughs).
Nettet er den viktigste kanalen for ungdom. Læreren er helt nede på 5. plass for hvem som er viktig for elevene når det gjelder å lære nettvett (sikker bruk 08).
Digital tekstkultur i skolen
Er boka en ren kilde til kunnskap? Skolens definisjonsmakt der elevarbeid bør være orginalt, individuelt og autonomt, stabilt og kanonisk (verdier som kommer fra Gutenberg og opplysningstiden.
Nå: sampling, remiks, lån, tilpassing, omforming, rekonstektualisering og kollektivt.
Før: re-kreativt, kontekstuelt, ustabilt, tradisjoner og kollektivt.
«Gutenbergparentesen»: kunnskap blir sett på som originalt arbeid, stabilt og kanonisk
Nå: sampling, remiks, lån, tilpasning, omforming (dette minner mer om tekstkulturen fra før Gutenberg – kollektivt arbeid, ustabile tekster som varierte fra manuskript til manuskript).
Skriveopplæringa i skolen handler i stor grad om å sitte alene og svare på en kompleks problemstilling!
Mobiltelefonkultur – gjør du en tabbe havner du på youtube.
Spiller du seks timer har du et sosialt problem – leser du seks timer er du lovende!
Facebook har på mange måter blitt en leverandør for diskusjonen om IKT i skolen. Dette handler om hvordan en organiserer etter et klasserom og undervisning, og er ikke et nytt problem.
Kan vi snu på flisa og se på mulighetene i nye sosial medier kontra overvåkning og teknologiske sperringer.
En faglig utfordring gjør vi til et teknologisk problem.
Samskrivingsreferat fins her: http://samskrive.ndla.no/Rogkonf11#Rogkonf11
cc neoloop
Mellom 2000 og 3000 norske skolefolk hadde tatt turen til BETT 2011. Jeg var så heldig å være en av disse, selv om jeg etter tre dager på BETT sitter jeg igjen med litt blandede følelser. For å begynne med det som har vært veldig nyttig og lærerikt så er det først og fremst og bli bedre kjent med nye kolleger samt å treffe skolefolk fra hele Europa. Et av høydepunktene var årets Tweetup, morsomt å treffe folk man tidligere bare har kommunisert elektronisk med.
Av trendene i år er var det selvfølgeliog stort fokus på touch-teknologi. Blant annet hadde flere produsenter av smartboards implementert multitouch på nye modeller. Smart Technology, som er leverandør av vår skoles interaktive tavler viste også bordkamera med mikroskopfunksjon samt 3D løsninger. Spennende. I fag der en for eksempel vil vise utsnitt fra læreverk, modeller, skisser og lignende . En kollega pekte også på elektrofag, der kretskort eller loddeinstruksjoner enkelt kan vises på storskjerm. Hvordan kan dette utnyttes på helsefag? IKTsenteret legger fram rapporten «Bored or board?» om bruk av interaktive tavler i Skandinavia i juni i år. Verdt å få med seg!
Som en konkurrent til smarte tavler ble det vist flust av interaktive projektorer. Til under halvparten av prisen til tavlene må dette være interessant for mange. Projektorene hadde både HD kvalitet, og flere kunne også by på 3D muligheter. Texas Instruments hadde for eksempel presentasjon i 3D der en fikk være med «inn» i kroppen og utforske indre organer. Lærerikt og spennende, men så lenge teknologien krever bruk av dyre 3D briller vil dette ikke være spesielt egnet i skolen. Jeg har enda ikke snakket med noen som mener at 3D teknologi er moden for implementering i norsk skole.
En annen gøy dings var Dells nye Inspiron med mulighet for både tastatur og padde i en finurlig løsning. Testet den ikke med stylus, men tror nok at bruk av penn er en fordel hvis en ønsker å ta håndholdte notater. Det var likevel byggkvaliteten og det at den virket så robust s som overrasket mest. Utfordringen for Dell, og andre produsenter, er at Windows 7 ikke er et fullverdig OS for touch.
Ellers hadde New Learning Academy i Kent, i samarbeid med Microsoft, en spennende presentasjon av Future Learning Spaces. Ta en kikk på videoen under.
Ellers hadde Microsoft en god stand og presenterte mange spennende tjenester og produkter for læringsarbeid. Office 360 er eksempel på at Microsoft har tatt nettjenester og tilgjengelighet på alvor.
Photosynt som jeg har skrevet om tidligere ble vist, i tillegg programmet Autocollage, til å enkelt lage gode fotocollager. Spennende at programmet legger seg i verktøylinja i Office 2007/2010. Ellers ble det morsomme tillegget Mouse Mischief, som lar deg lage interaktive oppgaver i Powerpoint, der elevene interagerer med bruk av mus (kablet) eller trådløst. Programmet legger seg også i verktøylinja og gjør det enkelt og lage interaktive oppgaver med utgangspunkt i eksisterende presentasjoner.
Alle Microsoft sine gratisverktøy for skole og utdanning kan lastes ned fra www.blogs.msdn.com/teachers
IKTsenteret (tidligere ITU og Uninett) var representert med egen stand på Bett. Med hovedkontor i Tromsø, og distriktskontor i Oslo, har senteret oppgave å serve norske skoler og bistå med implementering og bruk av IKT i alle ledd i skolens organisasjon. Tjenester som er verdt å trekke fram er www.skolementor.no , www.dubestemmer.no, www.feide.no, www.utdanning.no, www.personverskolen.no , samt den samiske ressursen www.ovttas.no.
Senteret er også involvert i IEA ICILS 2013 (International Study of Computer and Information Literacy) og kommer med ny rapport om bruk av IKT i norsk utdanning i løpet av 2011, tidligere ITU Monitor, nå kalt Monitor.
Ved å bruke Picasa er det enkelt å laste opp, dele og geotagge bilder. Selv om kamera ikke har støtte for dette, er det enkelt og greit og markere nøyaktig sted i Google Maps. Her er et eksempel fra et kunst- og håndverksprosjekt fra en syvende klasse om skulpturer i Flekkefjord. Her er det bare å la kreativiteten blomstre. Enkelt og greit!
rune@ 
